Mine nye boots

Så at selveste oslostil-Hilde hadde kjøpt akkurat samme støvletter som meg på Topshop! Så da kan jeg jo vise hennes bilder.
Den siste dagen i London hadde vi satt oss som mål å svi av de pengene vi ikke hadde brukt resten av helgen. Jeg bestemte meg for at det skulle bli sko, og siden jeg virkelig trengte støvletter (og de støvlettene var sykt fine), ble det dem. Litt stolt over å ha make som oslostilen sjæl.

Congrats til Oslostil som har blitt kalt en av verdens 5 beste gatestilblogger av Nylon Magazine! Det fortjener dere!

Nye sko!

Jeg kjøpte dem, jeg.

Whyred i billigversjon

Den svenske bloggersken Michaela som har bloggen Rar tipser om at Skopunkten har kommet med kopier av de fine Whyred-skoene. Som Michaela også sier, spørs det om kvaliteten er så bra siden prisen er en tiendedel (!!) av orginalene, men skit au. Jeg skal i hvert fall ta turen innom Skopunkten og prøve!
Og de har jo ta 3 -betal for 2-tilbud nå! Supert!

Bilde: Michaela/Rar

Kjellerfunn #6

Riktig nok ikke funnet i kjelleren, men i en kartong med ting som skulle kastes før vi flyttet. Disse skoene blir finere og finere, synes jeg, og fargen er sykt kul. Dessverre er de litt for store, så de funker egentlig bare med ullsokker nedi. Noen tips til hva man kan gjøre med for store sko?

Kjellerfunn #...5?

Disse støvlettene hadde jeg glemt (eller fortrengt). Kjøpte dem for leenge siden på Din Sko, men brukte dem bare én gang før jeg fant ut at de var helt horrible. I går gjenoppdaget jeg dem i kjelleren, og syns ikke de er såå gale lenger. Er egentlig litt i tvil. Ser de ikke litt sånn fresht 60-70-talls ut?

Mitt forhold til sko

Hele min ungdomstid har jeg gått rundt og virkelig ikke skjønt hvordan jenter kan ha et så sterkt forhold til sko og vesker som de har. Jeg har selvfølgelig likt sko, og kjøpt sko, men jeg har aldri elsket et par sko høyere enn jeg elsker f.eks. en vanlig bukse.
Men så flyttet jeg fra en liten storby til en litt større storby, og traff en jente som virkelig elsket sine rosa Guccisko. Hun behandlet dem forsiktig, og strøk og kysset på dem når hun kunne. Det var da det begynte å demre for meg. Disse skoene var jo helt underbare. Stoffet var pusemykt, sålen var perfekt formet, og jeg så hvordan det lyste i øynene hennes da hun en sjelden gang tok dem på.
En god stund senere hadde min mor en tilgodelapp på Corso Como. Den overlot hun til meg, og ba meg finne noen fine sko vi begge kunne bruke. Jeg endte opp med disse skjønnhetene som ødelegger føttene totalt, og som mamma (og hvis jeg skal være ærlig, også jeg) ikke klarer å gå i på grunn av høyden.
Og jeg elsker dem. Mer enn alle jeansene mine tilsammen.