Mitt forhold til sko

Hele min ungdomstid har jeg gått rundt og virkelig ikke skjønt hvordan jenter kan ha et så sterkt forhold til sko og vesker som de har. Jeg har selvfølgelig likt sko, og kjøpt sko, men jeg har aldri elsket et par sko høyere enn jeg elsker f.eks. en vanlig bukse.
Men så flyttet jeg fra en liten storby til en litt større storby, og traff en jente som virkelig elsket sine rosa Guccisko. Hun behandlet dem forsiktig, og strøk og kysset på dem når hun kunne. Det var da det begynte å demre for meg. Disse skoene var jo helt underbare. Stoffet var pusemykt, sålen var perfekt formet, og jeg så hvordan det lyste i øynene hennes da hun en sjelden gang tok dem på.
En god stund senere hadde min mor en tilgodelapp på Corso Como. Den overlot hun til meg, og ba meg finne noen fine sko vi begge kunne bruke. Jeg endte opp med disse skjønnhetene som ødelegger føttene totalt, og som mamma (og hvis jeg skal være ærlig, også jeg) ikke klarer å gå i på grunn av høyden.
Og jeg elsker dem. Mer enn alle jeansene mine tilsammen.